Jan o Kango i Norge

Jan berättar!

Kango er B-godkjent Norsk Redningshund ettersøkning

Hva er en norsk redningshund ettersøkning?

En norsk redningshund ettersøkning er en hund som finner mennesker som er meldt savnet. Det kan være i skogen, på fjellet, i bymessige strøk eller andre steder. Den finner personene enten ved å gå spor, søke i line eller som frittløpende hund. Ofte jobber hunden 5-6 timer i strekk før den får hvile.

Det tar minst 3-4 år å utdanne en slik hund, og da trener man flere ganger i uka og oftest i mange timer hver gang. I tillegg deltar man på treningssamlinger som strekker seg over flere dager, og der det trenes hele dagen.

Når hunden er frittløpende, som den oftest er, melder den fra til føreren om funn enten ved å halse (bjeffe) ved funnstedet helt til hundeføreren når frem (halsmelding) eller ved å ta et bringkobbel (rulle) som den har hengende rundt halsen, i munnen og returnere til fører for å fortelle at den har funnet en person eller en gjenstand, for deretter å vise hundeføreren hvor personen/gjenstanden er. Det siste kalles bringkobbelmelding.

Mange, de aller fleste, foretrekker bringkobbelmelding på redningshund fordi det kan være veldig skremmende for en person å få en stor hund som står og halser en meter eller så fra ansiktet. Spesielt kan det være ille for personer som på forhånd er redd for hunder. Det er selvsagt mye mindre skremmende at det kommer en hund løpende som tar et eller annet i munnen og forsvinner igjen. Det er mye mer krevende å lære en hund bringkobbelmelding enn halsmelding. Hunden må være 100% pålitelig i å melde på personer (og helst 100% pålitelig i å melde på gjenstander), samtidig som at den aldri skal ta bringkobbelet i munnen når den ikke har gjort funn.

Kango bruker bringkobbelmelding.

Kangos vei mot B-godkjenning

Jeg valgte å bruke masse tid på den grunnleggende treningen, og startet sportreningen allerede da han var 9 uker gammel med å gå korte spor på hardt underlag (asfalt, betong og grus). Jeg hadde allerede da bestemt meg for å trene ID-spor (at han finner sporet av en bestemt person blant mange andre spor, og følger dette sporet helt til sporslutt).

Da Kango var 4 måneder gammel reiste vi på sporkurs på Hundcampus for første gang. Der var vi så heldige at vi kom med i «Team 1155», en gruppe ekvipasjer som siktet mot å bli operative sporhunder. De andre i Team 1155 hadde allerede trent i noen måneder, men Kango viste så gode egenskaper at vi fikk bli med i teamet. Det ble mange turer til Hundcampus i Hällefors i året som kom, både til de månedlige samlingene i teamet og til «Spårveckor» flere ganger. Kango ble godkjent «Specialspårhund, ID-spår» da han var 10 måneder gammel, altså i april 2012, men vi fortsatte treningen på Hundcampus til Kango var 15 måneder gammel. Da fant jeg ut at vi hadde fått med oss det meste av hva Hundcampus kunne gi.

Treningen på Hundcampus besto, i tillegg til ren sportrening, også av mye trening på lukt-diskriminering og på optimalisering av luktgjenkjenning (evnen til å gjenkjenne svake lukter). I mellom de månedlige samlingene trente vi selvsagt på egenhånd flere ganger i uken.

I tillegg til treningen på Hundcampus trente vi mye på andre grunnferdigheter, slik som lydighet, apportering, target og mye annet.

Den egentlige treningen mot Redningshund startet våren 2013, da vi begynte å trene rundering (på svensk: Sök). Siden jeg allerede hadde 6 års erfaring med å trene en boxer (Turbo) til å bli B-godkjent redningshund, var jeg veldig bevisst på hvordan jeg skulle gå frem, og allerede etter et par måneder var Kango kommet langt i å finne godt skulte figuranter og melde med «løsbitt». Løsbitt er en «rulle» som figuranten har med seg, og som hunden tar opp og bringer tilbake til hundeføreren for å fortelle at han har funnet en person. Vi trente med løsbitt helt frem til høsten 2014. Grunnen til at vi trente så lenge med løsbitt er at da blir påliteligheten i meldingen god og pålitelig fordi hunden aldri får muligheten til å «feilmelde». Det er jo bare når han har funnet en figurant at han har noe å bringe tilbake til hundefører, og man får derfor aldri feilmeldinger.

Tidlig på våren 2015 byttet jeg løsbittet med fastbitt (bringkobbel). I løpet av 1 måned hadde Kango sikker og fin melding med bringkobbel, og målsettingen ble B-godkjenning i løpet av 2015.

B-godkjenningen

Før man trener mot B-godkjenning må alle hundeførere gjennomgå et grunnkurs om blant annet hundetrening, hundehold, hvordan man orienterer i skogen, har radiosamband og om hvordan man tar vare på hunden og seg selv ved overnattinger ute i skog og fjell. Etter dette kurset må man også ha et førstehjelpskurs på minimum 24 timer. Dette hadde jeg allerede gjort med den forrige hunden.

Første trinn i godkjenningen er «Appellprøve» som må bestås før man avlegger de andre prøvene.

Appellprøven er en lydighetsprøve som består av følgende momenter:

  • Tilgjengelighet: Hilse på dommeren uten å vise redsel,aggresjon eller vegre seg for å ta aktiv kontakt med dommeren.
  • 5 minutter fellesdekk med skjult fører og forstyrrelser av hund som passerer på 20 meters avstand. (Som platsläggandei elitklass, men utan skott)
  • «Fri ved foten» (fritt följ) med alle vendinger, alle gangarter og forstyrrelser av annen hund.
  • Innkalling av fritt løpende hund 25 meter unna.
  • Apportering av to gjenstander som er kastet eller lagt ut ca. 15 meter unna

Kango besto uten problemer.

Andre trinn i godkjenningen er søksprøver. De består av Rundering (GENOMSÖKANDE AV OMRÅDE OCH MARKERING) og spor. Dette er samme øvelse som i SBK elitklass men lengden på søket er 400 meter mens elitklass har 300 meter. Maksimaltid er 20 minutter, og det er 2 figuranter som begge skal finnes og påvises for å bestå.

Kango besto runderingen med bravur på flotte 8 minutter.

Sporet er 500 meter og skal være mellom 60 og 120 minutter gammelt. Sporoppsøket er langs en linje på 50 meter. Det skal være 3 gjenstander på størrelse med en fyrstikkeske pluss en sluttgjenstand som skal være en større bruksgjenstand, f.eks. en jakke (kavaj). Maksimal søketid inklusive sporoppsøket er 30 minutter.

Første gang Kango forsøkte sporet var bare 30 minutter etter runderingen, og han hadde tydeligvis ikke omstilt seg fra rundering til spor. Sporoppsøket gikk helt fint, men han kom bare halvveis i sporet før han gikk av sporet i en spiss vinkel (som ikke skulle vært der). Det var jo en taktisk feil fra min side at vi ikke forsøkte å finne tilbake til sporet, og Kango kan ikke klandres for dette.

Andre gang han forsøkte spor var en uke senere. Da gikk han et praktfullt spor. Han dekk-markerte på alle 3 gjenstandene, og fullførte på 15 minutter. Det viste seg også (fra GPS-loggen) at sporet hadde vært nesten 800 meter langt, så dette var en god prestasjon!

Siste del av godkjenningen er en 4 dagers samling der både hund og hundefører blir testet i realistisk anvendelse av det de kan. Den startet med orientering i stummende mørke med GPS der man skulle finne 6 poster i skogen. Neste dag var patruljering på sti ca. 8 kilometer med 2 figuranter og en gjenstand som hunden skulle melde og påvise. Figuranter og gjenstand var 30-50 meter ute i skogen fra stien.

Vi gjorde en slik patruljering i dagslys, og en i stummende mørke. Kango gjennomførte begge på en flott måte, og fant både figurantene og gjenstandene.

På dag 3 var det teigsøk. Teigene var områder på ca. 300x300 meter i et terreng som besto av skog og myr. Her kunne man velge om hunden skulle løpe fritt eller i line. Jeg valgte frittløpende hund. En dommer fulgte med og observerte. Det var en forutsetning at hunden avsøkte hele teigen og meldte og markerte 1 figurant (godt skjult) og 2 gjenstander. Det var andre hunder i naboteigene, slik det ofte er på reelle aksjoner.

Kango klarte dette flott.

På dag 4 var det en realistisk øvelse som var lagt opp som en redningsaksjon, med 7 ekvipasjer i søk etter en bortkommet sopp(svamp)-plukker. Dette var først og fremst en samarbeidsøvelse for å vise at man delta i gjennomføringen av en redningsoperasjon med mange hunder i søk. Vi startet i stummende mørke kl. 05:30 om morgenen, og hadde gjennomført øvelsen med funn av den bortkomne svamp-plukkeren kl. 09:00. Det var riktig spennende og interessant, og gruppen besto med glans!

Ved avslutningen ble det utdelt diplom og sølvmedalje for de som hadde bestått alt dette.

Jeg er SÅ stolt av Kango. Han er en fantastisk fin hund å jobbe med, og jeg gleder meg til å trene videre med ham. Han er også eksemplarisk i forhold til andre hunder, og det gjør det mye enklere for oss begge.

Jan o Kango

      20151025

Vi gratulerar Jan Martinsen och Kango (Teivik´s Kangelane)  till att de är B godkända räddningsekipage i Norge

Stort Grattis och lycka till på färden.

Skriv en kommentar: (Klicka här)

123minsida.se
Bokstäver kvar: 160
OK Skickar...
Se alla kommentarer

| Svar

Senaste kommentarer

26.08 | 21:43

Hej Jag och min man önskar välkomna en lite boxervalp och undrar om du/ni planerar valpar under 2019?
Vänligen Pernilla & Mattias Werner

...
27.06 | 10:28

Hej! Idagsläget har jag inga valpar , men håll gärna ögonen öppna för uppdateringar framöver

...
27.06 | 10:07

Hej,

Undrar om det finns hanvalp tillgänglig?

...
22.12 | 10:17

God Jul & Gott nytt år önskar Willy & Uffe.

...
Du gillar den här sidan
Hej!
Prova att göra en egen webbsida precis som jag.
Det är enkelt och du kan prova helt gratis.
ANNONS